Leder

Matematikkfaget har en tendens til å fremstå som ett «rett eller galt»-fag, altså temmelig endimensjonalt. Trekantarealet beregnes som grunnlinje ganger høyde delt på to. Her finnes ikke rom for skjønn. Fokuset på å kunne huske den «rette regelen» i problemstillinger som en elev arbeider med, er resultat av en snever forståelse for hva matematikk er. Lange undervisningstradisjoner, sterkt forankret i læreverk, bygger opp under denne forståelsen av faget. Fasitorientering og sammenligning av svar og karakterer er noen av sideeffektene. Matematikkunnskaper er jo så lett målbare.

Andre fag har andre tradisjoner eller har utviklet seg i andre retninger. I historiefaget er det aksept for å tenke i motsetninger. To motstridende oppfatninger kan begge være like sanne. Motsigelsene sammen skaper en ny virkelighet, en virkelighet som utvikles dialektisk.

I norskfaget kan det å argumentere for en påstand være et sentralt læringsmål f. eks. i forbindelse med artikkelskriving. Påstander i artikler er ikke bare sanne eller usanne, de skal underbygges med gode argumenter. For å kunne imøtegå argument må en kjenne til motpartens posisjon og argumentasjon.

Heller ikke i den juridiske verdenen er sannheten gitt. I en rettsprosess er det igjen argumenter og motargumenter, alle grunnet i saksforhold, lovverk og tidligere rettsavgjørelser som til sammen skaper et helhetlig bilde av saken og legger grunnlaget for en avgjørelse.

Selv i naturfagene er tvilen stadig vekk til stede. Ulike posisjoner i for eksempel klimadebatten, viser at det er rom for forskjellige meninger og at «sannheten» ikke er entydig selv om en har tilgang til de samme dataene.

Skolematematikken ser ut til å være den siste skansen der entydige svar «alltid» kan finnes. Riktige og gale resultater vil nok alltid være en del av matematikkfaget. Likevel er det mulig å fokusere på andre aspekter enn «regelveldet», som for eksempel argumentasjon. Når en lager matematiske modellerer av virkelige situasjoner, må en gjøre valg som påvirker resultat. Det vil derfor være mulig å argumentere for ulike resultat.

I matematisk bevis er argumentasjon en viktig og naturlig del. Et godt argument innebærer å forutse en mulig tvil som en annen kan komme med og kunne imøtegå denne. Å øve seg i argumentasjon, bruke treffende begreper og bygge opp sammenhengende tankerekker, er viktige ferdigheter i matematikk.

Like viktig som å kunne regelen for trekantarealet er det å kunne vise hvordan denne kan forstås og hvilke størrelser som er sentrale i trekanten for å avgjøre hvor stort arealet blir.

Setter vi fokus på flere aspekter ved matematikkfaget, får vi kanskje med oss elevgrupper som ikke trives så godt i en endimensjonal verden.