Leder

I disse dager arbeides det intenst med planer for en ny lærerutdanning. Den forrige regjeringen la grunnlaget for en utdanning som har muligheten i seg til å skape store forandringer i skolen, også i lærernes oppgaver og selvoppfattelse. Allmennlærerprinsippet er forlatt til fordel for grunnskole-læreren, en lærertype med en sterkere fagspesialisering, særlig for lærerutdanninga for de eldste elevene (5.-10. trinn). Skillet mellom barne- og ungdomstrinn kan nå bli tydeligere når fremtidens lærerstudenter må velge spesialisering ut fra alderstrinnet de vil arbeide på, riktignok med overlapping på 5.-7. trinn som begge valga inneholder.

Etter redaktørens mening er det mange gode elementer i planverket på dette stadiet. Fortsatt vil matematikk være en obligatorisk del av den utdanningen som retter seg mot de laveste trinna (1-7). Alle som underviser på disse trinna vil ha matematikk i fagkretsen. Man ser for seg at undervisningstilbudet vil kunne innrette seg spesielt mot 1.-7. trinn og dermed bli bedre skreddersydd i forhold til barne- og mellomtrinnets spesielle behov. På dette trinnet vil det vanlige være å kvalifisere seg i fire undervisningsfag. For dem som vil undervise i matematikk på 5.-10. trinn kreves det nå 60 studiepoeng i matematikk. For denne gruppen vil det vanlige være å kvalifisere seg i tre undervisningsfag. I tillegg skal utdanningsinstitusjonene utvikle femårige mastergradsstudier for grunnskolelærere. Fra startåret 2014 regner en med å ha 800 plasser tilgjengelig på årsbasis.

Her tas det flere grep for at våre fremtidige kollegers fagkomponent i utdanningen blir styrket. Dette kan også føre til en dreining i lærernes selvoppfattelse fra den tradisjonelle allmennlærerrollen med ansvar for alle eller mange fag, til en større identifikasjon med ett eller noen få fag. Mange vil føle seg som hovedsakelig «matematikklærer» eller hovedsakelig «norsklærer» der de tidligere følte seg som allmennlærer. Denne nye identiteten hos lærerne kan inspirere til enda større faglig aktivitet med mer behov for etterutdanning og videreutdanning, kanskje også til enda mer aktivitet i LAMIS sammen med likesinnede? Et annet element i den nye lærerutdanningen er veiledning av nyutdannete lærere. På den måten ønsker en å unngå det som mange opplever som «praksissjokket». Med dette ønsker regjeringen å bidra til at flere blir i yrket de har utdannet seg til. Vårt ønske er at det også vil være legitimt å reise faglige spørsmål om matematikklæring og matematikkundervisning i en slik veiledningssituasjon.

Alt i alt har vi store forventninger til den nye lærerutdanningen. Den gir muligheter til videre utvikling av et allerede godt og aktivt matematikklærermiljø og får forhåpentligvis positive konsekvenser matematikklæringen hos fremtidens elever.