Leder

Tenk deg følgende situasjon. En drikkevannskilde i en storby er blitt forurenset. En bakterieart som går på helsa løs har slått seg ned i reservoaret. Noen få er blitt smittet, men myndighetene ønsker kontroll over saken og vil være forberedt hvis en epidemi skulle bryte ut. Bortsett fra prøvetaking og målinger er det viktig at noen setter opp en modell for hvordan sykdommen kan spre seg i befolkningen og hvordan antall syke personer vil vokse fremover. En matematisk modell vil kunne gi nødvendig innsikt for å håndtere problemet. En annen situasjon. En miljøorganisasjon ønsker å aksjonere ovenfor myndighetene mot en fabrikk som slipper ut en spesiell type kjemikalier. I tillegg til en tilstandsrapport med målinger av konsentrasjon i vann og fisk, er det nødvendig å si noe om utviklingen av forurensningen i fremtiden. Et skriv til SFT som kun bygger på synsing vil neppe kunne regne med å finne gehør. En matematisk modell bygd på de faktiske forhold, vil derimot kunne være et sterkt argument i debatten.

Å finne egnete eksempler der elever kan øve seg på matematisk modellering kan være krevende. Selve modelleringsprosessen der en går fra en autentisk situasjon via en analyse av mulige variabler til en matematisk beskrivelse som munner ut i et sett med likninger, grafer og tabeller er ofte krevende og tar tid. Det settes også en annen type krav til lærerens kompetanse enn det en trenger i en mer oppgaveløsningsorientert undervising. Derfor kan det oppleves ganske utfordrende å ta fatt i arbeid med modellering sammen med elevene. Å vurdere elevenes arbeid med modellering er også en utfordrende oppgave.

Et viktig element i arbeid med modellering er refleksjonsfasen etter at man har laget modellen. I denne fasen kan man diskutere alternative modeller og begrunnelser for de valg en måtte gjøre underveis. En må gjøre avveininger og trekke inn aspekter som ikke er av matematisk natur. Slike vurderinger og refleksjoner krever ofte et eget språk som er rikere enn det matematiske, samtidig som de forutsetter en form for overblikk over fagets muligheter når alternativer skal vurderes. Nettopp disse kvalitetene gjør at arbeid med modellering kan sies å fremme elevenes kreative og kritiske sans og dermed også øker deres muligheter for aktiv deltakelse i demokratiet.

TANGENTENs redaksjon har derfor valgt å vie dette nummeret til modellering i skolen i håp om at det kan vise mulighetene som ligger her.