2/2006
I fjor kom en matematisk nyhet til Norge. Den har spredt seg fra Japan via England til alle verdens kanter: sudoku. Det er sjelden at en matematisk fritidsbeskjeftigelse vinner innpass i alle aviser, magasiner og tidsskrifter på så kort tid. Å løse sudoku er blitt tidtrøyte på linje med kryssord og andre former for rebuser.
Noen har påstått at sudoku ikke har noe med matematikk å gjøre. Klart sudoku har en matematisk dimensjon! Det at vi skal fylle inn tall i et mønster er for så vidt ikke det sentrale. Det hadde også latt seg gjøre med bokstaver eller symboler. Det avgjørende er at en må tenke strategisk når en løser en sudoku. Hvor skal jeg begynne? Det er ikke vilkårlig hvor det er best å starte. Et felt som har mange tall i samme rad og i samme rekke, egner seg ofte for en start. Selv barn på de første trinna kan finne ut dette hvis de får prøve seg. Dessuten er det forskjellige strategier vi kan følge. Vi kan fokusere på en tom rute og prøve å fi nne ut hva som skal stå der. Vi kan også fokusere på en av småblokkene med ni ruter og spørre: “Hvor skal treeren i denne blokken stå?” Tilsvarende spørsmål kan en stille for både rader og rekker. Eliminasjonsmetoden, cross hatching, X-wing-metoden eller swordfish-metoden brukes av proffene for å knekke de hardeste sudokunøttene.
Samtidig som sudoku er nokså begrenset kan det også være uhyre mangfoldig. Det er snakk om 5 500 000 000 essensielt forskjellige sudoku. Akkurat som i kryssordverdenen finner man en inndeling i vanskelighetsnivåer fra lett til vanskelig. Det er ikke lett å si hvordan de enkelte tidsskrifter og magasiner beskriver disse vanskelighetsgradene, men det er opplagt at en sudoko med veldig få ferdigutfylte ruter virker vanskeligere enn en nesten ferdig utfylt en.
På tog og fly ser vi folk pusle med sudoku. Mengden av sudokubøker har eksplodert, selv på et lite marked som det norske. Tydeligvis ligger det en stor drivkraft i en slik populær aktivitet og jeg er fristet å spørre hvordan man kan utnytte denne energien i undervisningen. Kryssord blir flittig brukt i klasserom, og det er lett å tenke seg at sudoku kan brukes på lignende måte. Det er hentet fra barnas hverdag. De ser at voksne er opptatt av det. Det har en matematisk dimensjon og det finnes på mange nivåer. Samtidig finnes det mange sudoku som er overkommelige for yngre og nybegynnere.
Hvordan sudoku kan brukes i matematikklæring og hvilken læring som kan ligge i aktiviteten, kunne være interessant å høre om. Så er det noen som har erfaring med aktiviteten i undervisning hører vi gjerne fra dere!