Leder

Blant nyhetene som har preget mediebildet den siste tiden har redaktøren spesielt merket seg to. Den ene er strømprisen og den andre er offentliggjøringen av gjennomsnittskarakterene for ungdomsskolene. Mange har vært inne på læringssenterets enorme matrise og bladd og bladd, men er vi egentlig blitt så mye klokere etter en slik økt med karaktersurfing?

Strøm er på en måte den ideelle varen for et markedssystem. Strøm har ingen andre kvaliteter enn pris. En genser vi kjøper kan være laget av forskjellige materialer, den har en farge, et snitt, osv. alt sammen egenskaper som gjør den vanskelig å sammenlikne som produkt. Strøm har ingen slike tilleggsegenskaper. Det eneste som teller er prisen. Derfor er det lett å foreta en sammenlikning av tilbud. Et leverandørskifte blir konsekvens av en nøktern analyse av kun ett tall og ikke en rekke med umålbare skjønnsvurderinger som farge, mote, stil og kvalitet.

Karakterstatistikken, opplever vi, prøver å innbille oss noe liknende, at skolen etter hvert også kan måles med noen få tall. Riktignok pekes det innledningsvis på at

«Publiseringen tar også sikte på å gi kommunene og skolene bedre mulighet til å forbedre sitt pedagogiske arbeid, men det er viktig å huske på at karakterene bare avspeiler en liten del av det totale resultatet av skolens arbeid.»

 Men vårt inntrykk er likevel at det er ’strøm’-mekanismene som gjør seg gjeldende også for karakterene.

Er det slik at dårlige karakterer nødvendigvis representerer dårlige elevprestasjoner eller kan det også ligge høye forventninger og krav fra lærersiden bak? Det sistnevnte ville jo faktisk være et kvalitetstegn på skolen.

På radio og i nyhetene kan vi følge med hvordan skoler som feilaktig er blitt hengt ut som sistemann i klassen, enten kommunevis, i fylke eller på landsbasis har prøvd å rette opp inntrykket ved å vise til feil i tallmaterialet eller andre steder for så å overlate siste plassen til en annen skole. Det virker som om det er bare om å gjøre å ikke være sist i køen. Sett i et slikt lys er det ikke lett å forstå hvordan offentliggjøringen av karakterstatistikken skal bidra til å «forbedre det pedagogiske arbeid».

Skolen er ikke en leverandør av varer eller tjenester som kan sammenliknes med andre slike leverandører på bakgrunn av et entydig tallmateriale. Skolen er et sosialt nettverk.