Tangenten 4/2003

Den første offentlige evalueringen av reformen og den ’nye’ læreplanen L 97 foreligger nå. Bjørnar Alseth, Trygve Breiteig og Gard Brekke ved Telemarksforskning har vært ansvarlige for å evaluere matematikkfaget i rapporten ’Evaluering av Reform 97’. Følgende hovedpunkter danner grunnlaget for undersøkelsen:
• Matematikk med praktisk relevans, nytteverdi, tilknytning til dagliglivet, kulturelt, historisk perspektiv
• Fokus på begrepsdanning, forståelse av begrepstrukturer og sammenhenger
• Utforskning som den sentrale arbeidsformen (kreativitet, problemløsning, estetikk)
• Samtale og kommunikasjon som læringsforutsetninger.

Trioen har tatt for seg en analyse av lærebøker, det som skjer i klasserommet og læringsutbyttet elevene har. Det var viktig for dem å forstå hvorfor viktige elementer i planverket fortsatt ikke har fått gjennomslag.
Forskerne har foretatt noen stikkprøver og besøkt klasser på alle skolens hovedtrinn. De finner at undervisningen «i nokså liten grad er i tråd med hovedpunktene i reformen». De har funnet at hovedarbeidsformen fortsatt er ’forelesning’, klassesamtale og arbeid med bøker. Praktiske innslag, sier de, tjente i hovedsak som innpakning av matematisk fagstoff. Elevene lærer mindre om den aktuelle praktiske situasjonen. Begrepsdanning synes å være innsnevret til fokus på brokker av matematisk kunnskap uten fokus på sammenhengen de inngår. Begrepsdanning og utforskning var sjeldent knyttet sammen, skriver de. Når elevene arbeider med mer omfattende aktiviteter viste det seg at de tar i bruk utforskning og at kommunikasjonen og samarbeidet mellom elevene er bra. Omfanget av slike aktiviteter var derimot forholdsvis lite og aktivitetene sto dermed isolert fra annen undervisning. De bidro ikke nødvendigvis til en langsiktig begrepsoppbygging.
Når det gjelder lærebøker finner forskerne at andelen av utforsknings- og eksperimenteringsoppgaver har økt på en gledelig måte.
Forskerne konstaterer at en i matematikkfaget opplever en økende fragmentering. Siden L97 skriver så detaljert hva elevene skal erfare/oppleve/lære er den med på å minske opplevelsen av sammenhengen i faget og begrepsstrukturene blir borte. Faget brytes opp i små enheter. Mangel av refleksjon i forbindelse med matematiske aktiviteter som gjør at sammenhengen mellom begreper i en større struktur ikke blir belyst. Her ligger det fortsatt et stort potensiale.
Matematikk i temaarbeid har fortsatt en stemoderlig plass og blir redusert til statistikk og regnskap. Sjeldent er faget regifag i en slik sammenheng. Her ligger det også et stort potensial.
Fokuseringen på ’spesifikke kunnskapsbiter’ skaper differensieringsproblemer. I friere aktiviteter blir dette problemet mindre. Denne oppdagelsen kan vise en vei inn i en bedre skolehverdag.
Når det gjelder elevenes prestasjoner før og etter reformen kan forskerne konstatere en nedgang i oppgaver som spør etter ferdigheter mens elevene gjør det nesten like bra nå som før reformen når det gjelder oppgaver som spør etter begrepsforståelse. I kontekstrelaterte oppgaver og noen andre områder (sannsynlighetsregning) viser elevene en viss fremgang.
Selvsagt er det ikke lett å sammenlikne skolen før og etter en reform. Åtteåringer i dag har ett års lenger skolegang enn åtteåringer før reformen. Undersøkelsene fra før reformen (TIMMS studien) var ikke designet for å kunne tjene som sammenlikningsgrunnlag i 2002/2003. Stikkprøvene som ble foretatt i klasserommene rundt omkring kan ikke gi noe representativt bildet av fagets tilstand. Likevel gir rapporten oss en del å ’tygge på’. Selv om den ikke tegner noe direkte positivt bilde av situasjonen er det likevel en del optimistiske trekk en kan se. Rapporten inviterer også til å trekke noen klare konklusjoner. Den viser at lærerstaben er meget godt informert om L97 og hovedmomentene i denne og ser selv viktigheten av disse momentene for undervisningen.
Matematiske aktiviteter i klasserommet viser gode resultater når det gjelder elevenes kommunikasjon, samarbeid og bruk av varierte begreper. Det viser seg at problemer med differensiering blir mindre i slike settinger. Ofte kan imidlertid refleksjon over slike matematiske aktiviteter arbeidsfaser lett bli forsømt. Her trenger lærerne en håndstrekning. L97 stille høye krav til lærerne. Varierte arbeidsformer og aktiviteter en viktig ting. Men hvordan klarer vi å løfte de konkrete erfaringene fra en klippeøkt ut av den konkrete sammenhengen og inn i en matematisk begrepsverden, slik at også de matematiske forestillingene blir styrket? Det samme gjelder matematikkfaget i temaarbeid. Også her tror jeg at bare kontinuerlig etterutdanning av lærerstaben og tettere samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skolene i kommunene vil kunne gi resultater.
En del lærere protesterer når de leser denne rapporten, føler seg urettferdig behandlet. Rapporten fanger ikke opp alt det positive som også skjer i faget. La oss håpe at rapporten ikke tar entusiasmen fra disse lærerne og la oss heller se til at de andre også få se muligheter i faget og gjennom god kommunikasjon med kollegaer og andre opplever potensialet i matematikken.