Tangenten 4/2003
Marta Vassbø, Janne Fauskanger
Det kommersielle presset i forbindelse med julefeiringen er stort, ikke minst gjelder det adventstida med alle adventskalenderne. På vår skole har vi lenge prøvd å bremse litt og finne gode alternativ. Her vil vi si litt om hvordan kalenderen ble brukt i matematikkundervisningen i en 1. klasse. I vår klasse ble alternativet en gi-kalender der vi også fokuserte på matematikk.
Foreldrene ble informert om denne kalender der pengene skulle gå til Redd Barna. Vi la vekt på at gaven skulle være mest mulig anonym og at størrelsen på gaven ikke var viktig. Det var selvsagt også frivillig om foreldre og elever ville være med. Vi ba om at elevene heller hadde med seg småbeløp mange ganger i løpet av adventstida, enn at de hadde med et større beløp en gang. På den måten var det lettere å bruke innsamlingen i matematikkundervisningen. Vi kom også med forslag til måter elevene kunne ”tjene” penger til prosjektet.
Hver morgen i desember hadde vi adventstund med sang, tenning av lys, høytlesing og innsamling av penger til Redd Barna. Dagens elev fikk i oppgave å gå rundt med ei lita bøsse som vi hadde laget. Vi passet på at det ikke ble for mye oppmerksomhet om hvem som hadde med penger de enkelte dagene eller hvor mye de hadde med og fokuserte i stedet på det å telle pengene og å lage en oversikt over de innsamlede midlene i et diagram. Vi brukte lekepenger for å konkretisere hvor mye penger som til en hver tid var samlet inn (figur 1).
Figur 1 Redd Barna adventskalender
Elevene syntes det var spennende å telle de ordentlige pengene og gjøre dem om til lekepenger. Dersom vi en dag hadde 67 kroner i kronestykker, hva slags lekepenger var det da lurt å bruke i diagrammet? Etter hvert ble elevene flinke til å lage tierhauger av pengene og gjøre de om til tikroninger og femtilapper.
Vi skrev også opp dagens pengesum med tallsymboler og summerte beløpene hver dag. I løpet av måneden ble det et imponerende regnestykke som få av elevene hadde mulighet for å følge og forstå helt, men det ga likevel et lite innblikk i en matematisk verden som de var på vei inn i.
Noen ganger så vi også på hva barn i enkelte u-land kunne få for de pengene vi hadde samlet inn i løpet av en dag. Dette ga mange muligheter for å lage regnefortellinger både muntlig og skriftlig. Elevene fikk mange erfaringer med både addisjon og subtraksjon.
Et par ganger i løpet av advent tegnet og skrev elevene i matematikkboka arbeidet i tilknytning til adventskalenderen (figur 2 og 3).Figur 2 Elevarbeid
Figur 3 Elevarbeid
Det første bildet viser hvor mye vi hadde samlet inn den 9. desember. Denne eleven har summert de ulike myntene og sedlene. Han fant ut at vi hadde samlet inn 3 femtilapper, 1 hundrelapp, 12 kronestykker, 6 tikroninger, 2 tjuekroninger og 3 femkroninger. Det blir til sammen 377 kroner.
Da siste skoledag for jul kom, hadde vi (12 elever) samlet inn 1224 kroner. Vi tok alle pengene med oss og gikk til banken med dem. Der fikk vi se på at tellemaskinen talte alle pengene. Det var nokså spennende å se om vi og banken fikk samme sluttresultat.
Det andre bildet viser sluttresultatet den 19. desember. Eleven har kopiert klassen sin kalender. Hun har også talt opp og funnet at der var 29 kronestykker, 9 femkroninger, 9 tikroninger, 7 tjuekroninger, 6 femtilapper og 6 hundrelapper. Det var nok en tjuekroning som hadde forsvunnet fra kalenderen, dermed stemte den ikke helt med tellemaskinen i banken [1].
[1] Mer om skriftliggjøring av matematikken i denne klassen i: Fauskanger, J. og Vassbø, M. (2003a): Problemløsing i 1. og 2. klasse, hva kan det være? Konferanserapport No 1, 2002: Utvikling av matematikkundervisning i samspill mellom praksis og forskning :113-121. Nordisk konferanse i matematikkdidaktikk ved NTNU, Nasjonalt senter for Matematikk i Opplæringen, 18. - 19. november 2002.
Se også Fauskanger, J. og Vassbø, M. (2003b): Førsteklasses arbeid på veien frem mot formelle symboler. Tangenten nr 2, 2003:3-7.