Leder

Kalkulatoren er kommet for å bli i skolen.

Hvordan blir den brukt og hvilket potensiale ser vi for bruk av denne regnemaskinen i norsk skole? Dette er noe av det som diskuteres i dette tenaheftet av Tangenten.

I rapporten fra LAMIS' første sommerkurs i 1998 sa Helge Flakstad at han slo et slag for bruk av ordet kalkulator i steden for lommeregner fordi det ikke er mange mennesker som regner i lomma. Runar Baune omtaler i artikkelen «Et tilbakeblikk til en pionertid» noe av diskusjonen rundt begrepsbruken og hvordan de kom fram til å bruke lommeregner.

I dag brukes fortsatt begge begreper. Maskinen har et lite, portabelt format som gjør den enkel å ha med og enkel å bruke. Til tross for liten størrelse kan maskinen i dag ha stor regnekapasitet. Lommeregner er et norsk ord og gir en enkel ide om størrelse og funksjon. Kalkulator mer internasjonalt brukt og på den måten en innarbeidet term uten at formatet er nevnt eksplisitt.

Diskusjonen om begrepsbruk vil nok fortsette; i dette heftet brukes begge.

I grunnskolen er det forsatt den relativt enkle regnemaskinen som er i bruk. I videregående skole brukes grafisk kalkulator som har vesentlig større muligheter, men som dermed også har en høyere terskel for bruk. Det gir andre pedagogiske utfordringer å ta denne i bruk på en måte som gir muligheter for utforskning og eksperimentelle utfordinger innen et stort matematikkpensum. En vesentlig fordel med grafisk kalkulator er at hele regneuttrykket står i vinduet også etter utregning. Dette gjør at man har mulighet for å gå tilbake for å kontrollere talluttrykket som blir skrevet inn. Muligheten til å rette eller endre talluttrykket gjør at en ny utregning skjer raskt og med få tastetrykk. Det åpner for enklere å korrigere regnestykket eller å eksperimentere med tallene. Noen av oss som arbeidet i skolen da kalkulatoren ble innført, merket hvor vanskelig det var å argumentere mot tallsvaret som lyste i vinduet, selv med åpenbare feiltrykk. Det er ikke alltid enkelt å få elever til å taste regneuttrykk på nytt. I den senere tid har det kommet relativt enkle kalkulatorer med muligheter for å få to linjer i vinduet og i tillegg med mulighet for å skrive brøkstykker slik de skrives i kladdebøkene.

Det vil være til god hjelp hvis denne type kalkulatorer blir vanligere i bruk i grunnskolen.

I dette heftet har vi forsøkt å få fram flere sider ved bruk av kalkulator. Eksempler er hentet fra mange trinn i grunnskolen. Det er ikke tatt med eksempler fra videregående skole med symbolsk eller grafisk kalkulator. Artikler om dette har ikke kommet til redaksjonen i tide. Vi håper å komme tilbake med artiklene i senere nummer av Tangenten.

I heftet skriver Bjørn Smestad om historisk utvikling av regnehjelpemidler og det er sett på ulik bruk av lommeregneren ved spill og ved eksperimentering av kvadratrøtter. Olof Magne har hentet eksempler på hva kalkulatoren kan bety for elever med lærevansker og Frode Haara skriver om hva bruk av kalkulator i undervisningen gjør med elevenes valg av arbeidsmetode; særlig innen hoderegning.

Det er en stor utfordring for lærere å gå fra en tradisjonell matematikkundervisning der de tillatte hjelpemidlene er papir og blyant, med passer og linjal i geometri, og til en undervisning der kalkulatoren er noe mer enn et hjelpemiddel ved utregninger. Intensjonene i L97 synes å være at kalkulatoren ikke bare skal brukes tilfeldig eller som et redskap, men være noe som kan bidra til å forstå matematikk. Mye tyder på at lærere trenger bevisstgjøring og opplæring for å kunne realisere dette. Hvordan møter skolen og lærerutdanningen disse tekniske og didaktiske utfordringene?

Jeg håper du som leser vil få glede av heftet. En stor takk til Tangentredaksjonen og spesielt Toril Eskeland Rangnes som har vært en god samarbeidspartner underveis.

Hans-Jørgen Brucker