Leder 4/00

Fra gjesteredaktørene:

Da vi ble spurt om å redigere et temanummer om jenter og gutter og matematikk i Tangenten, tenkte vi at det ville være spennende, og satte i gang med å finne ut hvem som har arbeidet med slike spørsmål i Norge, og som kunne være aktuelle bidragsytere til et slikt temanummer. Etter noe litteratursøk, fant vi mange mulige bidragsytere også utenfor landets grenser i Sverige og Danmark, og håper at Tangentens lesere vil finne det de har skrevet lesbart.

Artiklene har ulike vinklinger på temaet jenter, gutter og matematikk, og for interesserte viser flere av artikkelforfatterne til annen litteratur på området. Tove Dunkers og Linnea Forsberg er fra Sverige. De har i sin 1. og 2. klasse arbeidet med problemløsning. I dette arbeidet har de hatt rene jente- og guttegrupper. De finner at disse gruppene velger ulike løsningsstrategier. Jentene anvender i større grad «sikre» metoder som telling, mens guttene bruker mer hoderegning, og tør i større grad å ta sjanser. Ingvill Holden ved NTNU forteller om sitt arbeid som klasseromsforsker i fru Flinks 6. klasse i USA og fra arbeid i 3.–4. klasse i Trondheim. Hun har funnet at det elevene liker aller best er å få anerkjennelse fra de andre elevene. Signe Holm Knudtzon lufter noen tanker omkring «likt og ulikt, jenter og gutter og matematikk». Hun mener matematikkfaget skulle ha rikelig å tilby alle elever, både dristige jenter og stille gutter – hvis det får lov å fremstå med sin rikholdighet og glede.

Barbro Grevholm spør om jenter og gutter lærer matematikk på ulike måter. Hun viser til en Amerikansk undersøkelse av Fennema og Carpenter og diskuterer denne. Hun finner at det er visse forskjeller og sier noe om hva disse består i. «Vi vil vise hva vi kan!» sier elever i videregående skole i Merethe Anker-Nilssen og Guri Anne Nortvedts artikkel. De skriver om gutter og jenters holdning til vurdering i faget.

Peter Weng diskuterer data fra TIMMS og andre evalueringer i Danmark. Han peker på forskjellige emner i matematikk som ved noen undersøkelser viser forskjeller i gutter og jenters prestasjoner, men problematiserer og tilbakeviser en del av disse. Vi håper at artiklene vil inspirere til at lærere på alle nivåer vil bli mer bevisste på likheter og ulikheter som her presenteres mellom jenter og gutter i matematikkfaget, og til videre lesning om temaet jenter, gutter og matematikk.

Janne Fauskanger, Signe Holm Knudtzon

Fra redaktøren:

Etter reform L97 har TANGENTEN tatt opp nye læreverk i grunnskolen til vurdering. I høst kom en revidert plan for matematikk i den videregående skolen. Dette har ført til at forlagene har tilpasset også læreverkene på videregående trinn til denne nye planen. TANGENTEN starter med dette nummeret en vurderingsrunde på disse læreverkene. For den enkelte lærer er det ikke lett å skaffe seg en total oversikt over læreverkmarkedet spesielt når det kommer nye verk. Derfor har TANGENTEN fått to praktiserende lærere fra videregående til å ta for seg nyvinningene og gi oss et innblikk i deres tanker om hvordan de nye bøkene svarer til endringene i planen. På denne måten blir det kanskje lettere for lærerne å selv kunne velge læreverk eller å kunne argumentere for å skifte læreverk. Rekkefølgen av presentasjonene ble trukket ved lodd. Vi starter med Sinus fra Cappelen Forlag.

På årsmøtet i LAMIS ble et nytt styre valgt. TANGENTEN vil benytte anledningen til å takke det gamle styret i LAMIS for et godt samarbeid. Samtidig ønsker vi det nye styret velkommen og ønsker dem lykke til med arbeidet. En spesiell takk går til Svein H. Torkildsen som i tillegg til styrevervet hadde ansvaret for kontakten til TANGENTEN.

Så feirer vi Matematikkens år 2000 med nordiske fellesutgivelse: Matematikk & undervisning. Norden 2000. Boka sendes til alle abonnenter i Norge og førsteårsstudenter i lærerutdanningen. I Norge har KUF og Norsk Forskningsråd støttet tiltaket økonomisk og gjort det mulig å at boka sendes Tangentens abonnenter og alle førsteårsstudenter i allmennlærerutdanningen. Boka gir innblikk i noe av det som skjer i nordiske matematikk-klasserom, den gir glimt av hva lærere og elever forsøker å få til. Christoph Kirfel