Oddrun Samdal
Emballasje
Eit rimeleg læremiddel i geometriundervisninga
Kvifor emballasje i geometriundervisninga?
Eg vil la elevane sjølve samle
emballasjen vi treng i geometriundervisninga. Elevane legg då
mykje omtanke og arbeid ned i denne innsamlinga. Eg ønskjer difor å
utnytte emballasjen i andre fag enn berre matematikkfaget. Samstundes blir
det meir heilskap over undervisninga når vi arbeider med eit emne ut frå
fleire vinklingar.
Historikk
Papir har vore brukt i Kina i meir enn 3 000 år, men først rundt
1600talet vart det teke i bruk som emballasjemateriale. Årsaka til dette var
truleg at papiret var dyrt å produsere.
Frå disk til hylle
Når det gjeld geometrisk form, skil emballasjen
frå gamle dagar seg ut. Då var det mest runde og ovale
former. Dette skuldast truleg at det var lett å få lekkasjar
i hjørna på rektangulære treformer. I runde treformer
er trevyrket i konstant press slik at væske ikkje
trengjer inn eller ut.
For interesserte vil eg nemne at ekteparet
Hallan har starta eige emballasjemuseum i hagen deira på
Ulvøya utanfor Oslo. Dei tek i mot vitjande som ønskjer
å studere emballasjeutviklinga i Noreg. Kanskje kan
klassen sjølv lage eit eige emballasjemuseum der dei viser mangfaldet
i emballasjen frå samtida.
Marknadskrefter og miljølære
Emballasjen skal gjere kundane merksame på vara.
Vareemballasjen skal og vere hendig i bruk og god å
stable i butikkhyllene. Det finst fleire
døme på at desse to siste krava ikkje
alltid let seg sameine. Striden om forma på mjølkekartongane er eit velkjent
døme. Meieria på Sør og Vestlandet
gjekk over frå mønekartong til
mursteinskartong i 1983_1984. Kundane var svært misnøgde då dei nye
kartongane var vonde å, opne og helle frå.
Butikkeigarane derimot likte mursteinskartongane då, dei var gode å
stable, men dei var redde for å misse
kundar. På Sørlandet gjekk
forbrukarane saman og fekk detaljistane til å
kjøpe mjølkekartongar med møneform
frå nabomeieri som enno produserte desse. Dette mislikte Sørlandsmeieriet
og klaga saka til Prisrådet. Frå dei
kora følgjande svar:
Mjølk er ei viktig forbruksvare. Emballasjen må difor vere i
samsvar med krava frå forbrukarane.
Ønskjer ikkje Sørlandsmeieriet å
produsere mønekartongar, må dei godta at
slike kartongar vert kjøpte frå andre
meieri (Meieriposten, 1984).
Denne saka viser at vi som forbrukarar kan stille krav til
korleis emballasjen skal utformast. Det gjeld berre å bruke den makta vi har.
Når tilstrekkeleg mange let vere å kjøpe
ei vare fordi dei er misnøgde med emballasjeforma, må produsentane
komme forbrukarane i møte dersom dei vil overleve.
Kan emballasjen resirkulerast?
Noreg har i dag for liten kapasitet til å ta hand om resirkulerbart
materiale. Over heile landet samlar til dømes folk aviser i miljøkontainarar.
Då er det skuffande å vite at desse
vert køyrde rett på bossfyllinga fordi vi
ikkje har avsvertingsanlegg i Noreg. Eg synes det er viktig å arbeide med
miljøomsyn når ein bruker emballasje i
undervisninga. Elevane må bli medvitne forbrukarar som stiller krav til at
emballasjen. Ut frå miljøhensyn må
denne kunne resirkulerast, og resirkuleringa må bli gjennomført.
Keys Norge A/S ved Hønefoss har utvikla ein metode som syner at
også mjølkekartongar kan
resirkulerast. Dei har gjort ein panteavtale med
folk i Borndal om at dei får kjøpe dei
tomme mjølkekartongane deira. Plasten (polyetylen) på innsida av
mjølkekartongane blir fjerna og pappen blir brukt til å lage eggekartongar. I
Noreg er det Helopack som lagar mjølkekartongar til Norske Meierier.
Dei ser på det som ei utfordring å
få til innsamling og gjenbruk av brukte mjølkekartongar over heile
landet. Skal ei slik ordning fungere, må ein starte i grunnskulen. Elevane må
få kjennskap til korfor det er viktig
å drive med resirkulering og vere med
å framskunde arbeidet ved å stille
krav om auka gjenbruk i samfunnet.
Geometriske former i emballasje
1) Kva geometriske fonner er emballasjen sett saman av?
2) Finn du fleire ulike geometriske former i same emballasje?
Etter at elevane har arbeidd og blitt kjende med ulike geometriske
former i emballasje, vil eg la dei sprette opp emballasjen slik at han kjem i
todimensjonal form som flat figur. Elevane kan no stille dei same spørsmåla
som ovanfor og i tillegg ta med:
3) Er dei formene du no ser dei same som i den uopna
(tredimensjonale) emballasjen?
Elevane vil då oppdage at den sylinderforma rosinboksen i utbretta form
er eit rektangel.
Samanlikning av ulike emballasjeformer
250 g rosinøskje og 500 g rosinboks (rund)
1 kg mjøl og 2 kg mjøl
Elevane må gjerne prøve forslaga ovanfor mot kvarandre. Dei vil då
bli kjende med kor stor ein rosinboks er i høve til ein pose mjøl. Dermed vil
dei utvikle eit godt augnemål.
Når elevane arbeider med å samanlikne emballasjar, vil det vere el
interessant problemstilling å utforske om t.d. eit kilo mjøl har halvparten så
stor emballasje som to kilo mjøl. Om dette ikkje er tilfelle, kva er så
årsaka? (Brettar, skøytar er like store
osb.) Skilnaden mellom emballasjeareala vil eg utfordre elevane til å uttrykkje
ved hjelp av ei måleeining dei får
velje sjølve. Dei må då finne ei
måleeining som er så lita at ho kan måle også
små arealavvik. Viskeleret er døme på
ei høveleg måleeining for å måle
skilnad i areal mellom emballasjeformer.
Eit anna interessant arbeid er å la kvar elev velje ei måleeining til å
måle ulike emballasjeflater med. Ein elev
vel t.d. krittøskja medan ein annan vel
å bruke lekseboka. Elevane kan då samanlikne resultata og sjå om dei
er logiske ut frå skilnaden i storleik
på måleeiningane. Resultata elevane kjem fram til, kan dei presentere i
fonn av statistikk. Xaksen er flata til emballasjane som vert målte,
og yaksen er talet på måleeiningar som det er plass til på
emballasjeflata:
Elevane vel måleeining
«Per skal i butikken for å kjøpe
tapet til rommet sitt. Han skal ha 150 skrivebøker tapet. Veit då seljaren
kor mykje tapet Per skal ha?»
Dei vil då med ein gong vere med på at skrivebøker er ei for
unøyaktig og tungvint måleeining i
kvardagen. Elevane vil erkjenne at vi må ha
eit sams målesystem for å kunne kommunisere nøyaktig med kvarandre.
Overgangen frå personlege måleeiningar til standardeiningar
kan ein gjennomføre enkelt. Elevane kan leggje dei personlege
måleeiningane sine på rutepapir med
cm2ruter og telje talet på ruter som måleeininga
dekkjer. Dei kan så gange resultata frå
statistikken med storleiken på
måleeininga. Svaret vert då storleiken
på emballasjane målt i cm2. Elevar
som har målt same emballasje, skal då
få same svar. For å kontrollere svara
kan elevane måle emballasjeflatene med rutepapiret. Alt arbeidet elevane
har lagt ned i å måle emballasjeflater,
vil ikkje vere bortkasta. Elevane kjenner kva prosessar som ligg bak
arealmåla. Dei har kjennskap til mange ulike
storleikar og kan vurdere om svara dei kjem fram til, er sannsynlege.
Litteratur
Oddrun Samdal skrev denne artikkel med bakgrunn i prosjektoppgave
i matematikkstudiet ved Bergen Lærerhøgskole. Etter endt lærerutdanning tok
hun hovedfag i ernæring, helse og
miljø. I flere prosjekter, nasjonalt og
internasjonalt (WHO), har hun rettet fokus mot elevers helse og trivsel. Hun har vært
nasjonal koordinator for et europeisk nettverk om helsefremmende skoler. I
pilotprosjektet deltok 10 skoler fra ulike fylker; selve prosjektet vil bli langt mer omfattende. I
det tidlige arbeidet som vi bringer her, sporer vi interesse og faglighet i en tidlig fase
av stort faglig engasjement. Dersom de praktiske planene holder, vil hun 23. april
1999 disputere med avhandlingen ved Universitetet i Bergen:
Skolemiljøet som en risiko eller ressurs for elevenes helsevaner og livskvalitet.
Tangenten ønsker Oddrun lykke til!
I all undervisning er eg oppteken av å bruke erfaringane til elevane.
Absolutt alle elevar har erfaring med emballasje frå kvardagen. Dei har difor
kunnskap om forma og funksjonen til emballasjen. Denne erfaringa ønskjer
eg at elevane skal få bruke når dei
arbeider med problemstillingar knytta til areal- og volumutrekningar.
Allereie for 10 000 år sidan brukte
menneska emballasje for å verne om mat og eigedelar. Emballasjematerialet
den gongen var leire. Matvarer vart lagde ned i olje i leirkar og kunne då
halde seg i lengre tid. Arkeologar har óg funne glaskar som er over 5 000
år gamle. Tønnebindarane på
1200talet vert rekna for dei første
emballasjeprodusentane i Skandinavia.
Tønnene vart brukte til å frakte bøker og smør
i og var i tillegg ei viktig måleeining. Trevyrke var den mest brukte
emballasjen i Noreg fram til 1800talet.
Sjølv om emballasje har eksistert i
fleire tusen år, var det først rundt
1950_1960 at det vart verkeleg sving i produksjonen. Då gjekk
daglegvareforretningane over frå å vere landhandlar til å
bli butikkar der kundane forsyner seg sjølve. Tidlegare hadde
kjøpmannen varene i lausvekt bak disken. Han
vog opp direkte i spann o.l. som kundane hadde med. No må han sørgje for
at varene er ferdig innpakka slik at kundane kan klare seg sjølve. Det er
viktig at emballasjen både vernar vara og gjev kunden opplysningar om kva
vare det er og kva kvalitetar ho har. Tidlegare tilrådde kjøpmannen
sjølv varene. Produkta må no selje seg sjølve, og emballasjen
må gje kundane dei opplysningane kjøpmannen gav når
han stod bak disken.
I eldre tider var emballasjen i hovudsak meint å verne vara. I dag er han
også ein del av marknadsføringa overfor
forbrukarane. Ein god emballasje er ein føresetnad for at vara skal selje godt.
Det er ikkje berre forma på emballasjen vi må vere kritiske til. Like
viktig er materialet emballasjen er laga av. Så sant det er råd, bør vi velje varer
og emballasjar som kan resirkulerast. Ved å nytte om att
emballasjematerialet, sparar vi på naturressursane og
hjelper til med å stanse forureininga som meir og meir tek overhand.
Emballasje varierer i form og storleik. Denne variasjonsrikdommen vil eg
at elevane skal utnytte til å bli kjende med kva som ligg i omgrep som til
dømes rund, oval, rektangulær, kvadratisk, formlik, jamstor osb. Den
første utfordringa eg vil gje elevane, er
å studere kva geometriske figurar emballasjen
vi har samla inn, er sett saman av (sirkel, rektangel,kvadrat
osb.). Elevane kan først studere
emballasjen i uopna form og stille spørsmål som:
For at elevane skal få personleg erfaring med kva som ligg i
arealomgrepet, vil eg la dei samanlikne ulike
utbretta ernballasjar. Kven av dei to
mjølkekartonglitrane våre utgjer
størst areal? Mursteinskartongen eller
mønekartongen? Dei elevane som kjenner standardoppsettet for
utrekning av areal (lengde x breidde) vil
kanskje gå i gong med å måle høgda og
breidda på mjølkekartongane. Dei andre vil
truleg leggje dei to kartongane oppå kvarandre og sjå kor mykje som skil
dei i areal. På tilsvarande måte kan
elevane samanlikne:
Eg har til no ikkje presentert dei vanlege måleeiningane ved
arealutrekning for elevane; cm2,
dm2, m2 osb. Elevane veit gjennom eigne erfaringar
korleis dei kan uttrykkje arealstorleikar. Det vert difor lettare for dei Å skjøne
korleis vi kjem fram til desse nemningane og kvifor dei er hendige å bruke.
Når elevane laga statistikk med eigne måleeiningar, såg dei at dei kom
fram til ulike resultat alt etter storleiken
på måleeininga. Eg vel å
presentere følgjande problemstilling for elevane:
Meieriposten (forf. ukjent): Avklaring i emballasjekrangelen på
Sørlandet, nr. 17/1984, s 477_478
Monsen, Kåre J. (1987): Historien om
meieriemballasjen, A.s. John Grieg, Bergen
NOAH's genbrugsgruppe i København (1989):
EMBALLAGE OG MILJØ, en grundbog om brug og misbrug af
emballage, Noah's forlag, København
Rambøl Nina: «Et gløtt inn i gamle dager»,
Hjemmet, nr. 5/1989 s 72_73 (Reportasje om emballasjemuseet til familien Hallan.)
Denne artikkelen sto på trykk i Tangenten nr. 2/1990.