Leder 1/99

1998
Sett i et matematikk-didaktisk perspektiv må vi konstatere at 1998 var et merkeår. Det er to tiltak eller milepæler som vi skal merke oss:

LAMIS, Landslaget for matematikk i skolen, ble formelt stiftet i august. Det var på høy tid at også Norge, som det siste av de Nordiske landene, fikk sin matematikk-lærerforening. Foreningen har av mange vært etterlengtet, et stadig voksende medlemstall bekrefter dette. Imidlertid er foreningens eksistens fremdeles ukjent for store grupper av lærerer, så det vil være et viktig arbeide å få LAMIS mer fram i lyset. Her må alle Tangentens lesere være villige til å ta et tak.

Lærerutdanningen fikk et styrket matematikkfag. I allmennlærerutdanningen ble det obligatorisk med et halvt års matematikk studium. Dette var en dobling i forhold til det tidligere studiet. Tradisjonelt har matematikkfaget hatt en svak stilling i norsk lærerutdanning, faget har knapt nok hatt husmannsstatus, til tross for at faget er ansett som et viktig skolefag.

I den 2-årige utdanningen figurerte faget nesten ikke på timeplanen. I forsøkene med 3-årig lærerutdanning hadde faget en langt sterkere posisjon, men den endelige utformingen av den 3-årige utdanningen endret dette forholdet, og faget ble i realiteten valgt bort av en stor gruppe studenter. Det gikk mange år før ansvarlige myndigheter synes det var nødvendig eller påkrevd å endre på dette forholdet, til tross for at de umulig kunne være uvitende om forholdet, det har ikke manglet hverken resolusjoner eller oppfordringer. Egentlig er det utrolig at myndighetene i en lang periode fant det i sin skjønneste orden at barn og unge godt kunne undervises av personer som ikke hadde utdanning i faget.

Snakker vi om eleven i sentrum?

Matematikk er jo så greitt å undervise i, det er bare å følge boka!

Matematikk, skolens mest abstrakte fag, er et greitt undervisningsfag!

Med tanke på debatten professor Befring startet i høst, er det en sammenheng?

Jo, styrkingen av faget i lærerutdanningen var både nødvendig og etterlengtet.

1999