Tangenten nr. 4/1999

Bokanmeldelse
En meningsfull bok

Et spenstig sprang løfter den symbolmettede forsiden til Geir Bottens nye bok frem for oss.

Geir Botten mener noe om matematikk og matematikkundervisning. Og fremfor alt hevder han at undervisningen må oppleves som meningsfull, både av lærere og elever. Han mener:

– at negative holdninger ofte går forut for manglende innsats og mestring

– at de fleste matematikkvansker er skoleskapte og samfunnsskapte

– at mye matematikkundervisning kan karakteriseres som rituelle handlinger og kappregning

– at dristighet er mangelvare i norsk matematikkundervisning

– at en ved å gå inn i varierte undersøkelseslandskaper kan oppdage og utforske matematikk sammen.

Det sier seg selv at slike endringer ikke kommer uten videre. Geir Botten kaller boken sin en «bevisstgjøringsbok», og en skjerpet bevissthet må nok til, ikke bare hos de som arbeider i skolen, men også hos foreldre, politikere og administratorer – kort sagt alle som direkte eller indirekte former og påvirker matematikkfagets rolle.

Boken inneholder disse åtte kapitlene:

Matematikk – hva er det? Matematikk og samfunn. Matematikk, språk og kommunikasjon. Å lære matematikk. Arbeidsmåter i matematikk. Organisering av undervisning – læringsarenaer. Respons og vurdering. Å være lærer og å være elev.

Det sentrale kapittel heter «Å lære matematikk», og det er her Bottens egne oppfatninger kommer klarest til uttrykk. Etter å ha gitt noen eksempler på «vanlige» undervisningsmetoder, sier han på side 86:

«Å lære matematikk slik som mange tydeligvis har gjort, er ikke bare dumt og sløsing med tid – jeg ser det som direkte skadelig. Jeg er blitt mer og mer sikker på at matematikkterping uten noen forståelse ikke fører til matematikklæring, bare til meningsløse
rituelle handlinger…
»

Et annet sted sier han:

«For å kunne lykkes i arbeidet med å endre holdninger og bedre elevenes prestasjoner i matematikk må vi få bukt med den seiglivede myten som mange, både elever, studenter, lærere, politikere, ja egentlig alle typer mennesker er blitt offer for, nemlig at det å lære matematikk er det samme som å pugge regler og sette inn i formler.» (side 92)

Bottens medisin er at matematikken må gjøres levende, konstruktiv, at holdningene hos lærer og elev må være utforskende, problemløsende, og at kommunikasjon mellom lærer og elev må være basert på gjensidighet og samtale.

Bottens spørsmål etter nærmere 30 års erfaring som lærer er følgende: «Hva er det med dette faget som gjør at så mange føler at de kommer til kort eller at det har lite å gi dem.?» Boken prøver både å gi svar og forslag til løsning. Det er når hans egen stemme blir tydelig boken tar fatt i oss og engasjerer. Boken både kan og vil provosere noen. Men det er ikke først og fremst den enkelte lærer som anklages, det er mer et stivnet system han ønsker å ruske opp i.

Geir Botten tar frem vår vante ordbruk og ser nærmere på den. Hva vil det egentlig si å «rette» i matematikk? Er det ved å påpeke og understreke feil? Han innfører begrepet «å rette med grønt», der en helt annen holdning til eleven og tro på hvordan en lærer legges til grunn. Eleven lærer selv, konstruerer sin kunnskap i et fellesskap. Og negativ kritikk får de fleste til å lukke seg eller vende seg bort.

Her er utdrag fra Gulatingsloven, fra indisk matematikk-kunst og fra dagliglivet under krigen.

Boken inneholder mange eksempler på andre innfallsvinkler i matematikkundervisning. Mye bygger på forsøk og undersøkelser Botten selv har gjort i klasser med elever, lærere og lærerstudenter. Etter vår oppfatning fungerer kanskje ikke alt like godt. At det er seks ulike måter å oppfatte tall på, virker svært «pedagogisk», og vil for mange være mer forvirrende enn klargjørende.

Selv om boken kan oppfattes som sterk kritikk av den tradisjonelle matematikkundervisning i norsk skole, er det grunn til å peke på at Bottens forslag er fullt i samsvar med nåværende læreplan (L 97).

Det er en modig og spennende bok. Botten favner vidt med sine opplysninger, sine eksempler og i sin konstruktive kritikk. Det spenstige spranget på forsiden er med i store deler av boken og kan gi oss et løft – hvis vi tør.

Bjørg Tronshart har bidratt med illustrasjoner – forfatteren skriver om dette i forordet: «Illustrasjonene framstår som en integrert del av boka, og flere av dem ikke bare utdyper og forsterker teksten, men inneholder elementer som vanskelig lar seg uttrykke gjennom tekst.»

Dette er vi enige i.

Signe Holm Knudtzon,
Johan Aarnes