Leder 4/98

L97, etterutdanning og Befring
De siste mønsterplanrevisjonene har dreid matematikkfaget fra et i hovedsak deduktivt, kunnskapsformidlende fag til et mer praktisk fag der en jobber mer induktivt med aktiviteter av ulike slag. L97's vektlegging av tema- og prosjektarbeid har også bidratt til å gjøre matematikkfaget meningsfylt og virkelighetsnært. Formuleringer i L97 om at elevene "skal vinne erfaringer med …", "gjøre erfaringer med …", "vurdere og beskrive …" osv. forsterker det operasjonelle aspektet. Matematikkfaget er etter planene blitt et mer "spenstig" fag. For matematikere som står grunnskolematematikken nær, kommer derfor Befrings argumenter for å avskaffe matematikk som et eget skolefag høyst overraskende, nærmest feilplassert i tid. Det synes klart at Befring ikke har nærkontakt med de endringer som er i ferd med å skje i grunnskolematematikken, men at han fremdeles lever i den deduktive verden. Han synes også å være uvitende om innholdet av den storstilte etterutdanningsvirksomheten som foregår på landsplan. At Befrings oppfatninger av matematikkundervisningen synes å befinne seg på siden av læreplanverkets intensjoner, er dessverre ikke til hinder for at han har rett i hva som kan være den praktiske virkelighet i enkelte klasserom. For alt vi vet, kan mange lærere holde på som de alltid har gjort. Spørsmålet er om etterutdanningssatsingen eventuelt også fanger inn disse lærerne. Dette reiser også spørsmålet om etterutdanningsmodellen er effektiv nok. Lærerne melder seg på til ulike kurs, og det kan være fare for et "happening"-preg. En evaluering av virksomheten er på sin plass. En alternativ etterutdanningsmodell er at en tar for seg skole for skole over et lengre og kontinuerlig tidsrom.
En endring av innarbeidede rutiner krever mye av den enkelte lærer. Er kortere etterutdanningskurs tilstrekkelig? For å kunne følge opp intensjonene i L97 og makte å gi en god undervisning, er det nødvendig med en god faglig bakgrunn i faget. Det daværende Grunnskolerådet uttrykte allerede på 80-tallet en bekymring for dette forholdet, og ivret veldig for at lærere måtte ta videreutdanning for å komme ajour med endringene i planverket. Alle vet at det har blitt så som så med videreutdanningen. Trange måltall rundt omkring på lærerutdanningsinstitusjonene går også på bekostning av videreutdanningstilbudet. Myndighetene prioriterer altså ikke dette viktige området. Her bør det fortest mulig skje en holdningsendring.
Noe som forsterker et slikt krav, er det faktum at mange lærere ikke har noen utdanning i matematikk ut over videregående skole. Dette skyldes at en i lærerutdanningen før 1992 kunne velge bort faget i sin utdanning. Bør vi ta så sterkt i at disse lærerne må ta videreutdanning for å få fortsette som matematikklærere?