Leder 3/97
På forsommeren kom en gledelig melding fra Stortinget: Matematikken
sin plass i lærerutdanningen skal styrkes. Det er en betydelig styrking
som skal finne sted. I den nåværende utdanningen er det obligatorisk
med et kurs på 5 vekttall, dvs. tilsvarende et kvart års studium.
Det obligatoriske kurset i den nye utdanningen skal ha et omfang på
10 vekttall, dvs. tilsvarende et halvt års studium.
Det er på høy tid at denne styrkingen finner sted, den
burde ha kommet på et langt tidligere tidspunkt. En viktig årsak
til dette er at norsk lærerutdanning også skal kvalifisere
til å undervise i matematikk på alle klassetrinn i grunnskolen,
og det er vel kjent at de fleste lærerstudenter i Norge ikke kan
karakteriseres som typiske realister. Skal lærerstudentene få
et godt faglig, didaktisk og metodisk grunnlag i matematikk, i løpet
av sitt studium, er en utvidelse av matematikk faget i lærerutdanningen
nødvendig.
Forskningen innen matematikkdidaktikk har gitt øket kunnskap
om hvorledes barn og unge lærer. En konsekvens av dette er da at
synet på matematikk og undervisningen i faget har endret seg. Spesielt
i de senere år har denne endringen vært merkbar. Skal disse
nye ideene og tankene få gjennomslag i skolen er det nødvendig
at studentene blir kjent med dem. Gruppa som nå skriver planer for
matematikkundervisningen i lærerutdanningen har derfor et stort ansvar
på sine skuldre. Det skal bli spennende å se resultatet. Like viktig som planen er implementeringen denne vil få i de ulike
høyskolemiljøene. Studentgruppen som skal undervises er sammensatt,
og forkunnskapene til studentene vil være ulike. Det store spørsmålet
blir derfor i hvilken grad kommer undervisningen til å fange opp
studentene og få dem interessert i faget? Et lite skritt til Mange skritt tilbake
Under den Nordiske Matematiklærerkonferansen på Nordfjordeid
i august ble Landslaget for matematikk i skolen dannet. Norge var det siste
av de nordiske land som ikke hadde en forening av denne typen, det er derfor
på høy tid at denne foreningen ser dagens lys. Vi ønsker
lykke til. Annet sted i dette nummer finner du mer om dette.
I august fant en av løssalgsavisene det for godt å «teste»
lærebøker for grunnskolen. Lesingen av testene (anmeldelsene)
av matematikkbøkene har vært en selsom, for ikke å si
en forunderlig, opplevelse. Den største undringen er likevel at
avisen innen et matematikkfaglig miljø har funnet en person som
åpenbart fremstår som dilettant i didaktikk og metodikk.