Jeg har valgt å kalle denne boka Meningsfylt matematikk med undertittel nærhet og engasjement i læringen. Med meningsfylt matematikk mener jeg ikke bare praktisk regning med direkte relevans for vårt daglige liv, men også matematiske aktiviteter som gir opplevelse, pirrer vår nysgjerrighet eller utfordrer vår kreativitet og skapertrang. For at matematikken skal gi mening eller oppleves meningsfylt, er det nødvendig med nærhet til faget. Engasjement i selve læreprosessen er på mange måter en forutsetning for å lykkes når en skal lære matematikk.
I årene mellom 1979 og 1981 rodde jeg fiske på Finnmarkskysten. Jeg var mannskap på flere forskjellige båter, med ulik størrelse og med ulikt utstyr. Da fikk jeg oppleve fiskernes lønnssystem «på kroppen». Like før hadde jeg som lærer i ungdomsskolen opplevd hvordan elevene, mange av dem var sønner eller døtre av fiskere, strevde med en spesiell matematikkoppgave. Den handlet om fiskernes lønnssystem.
Lønnssystemet for fiskere er komplisert. Fordelingen skjer med en lott på hver av mannskapet, en lott på båten og en halv ekstra lott på skipperen. Dessuten er det forskjell på om fiskerne holder bruk (garn, line osv.) selv eller om de leier det hos laget. I regnskapet skal en ha egne fradragsposter for avgift til Råfisklaget og til minstelottordning. Det inngår eget momsregnskap i regnskapet.
Selv om en i matematikkoppgaven hadde forenklet problemene, falt den svært vanskelig, om ikke uløselig for de aller fleste elevene. Fiskere jeg jobbet sammen med, som sikkert ikke alle hadde vært noen kløppere i matematikk på skolen, regnet prosent og brøk, moms inn og moms ut, som det var den enkleste ting av verden.
Dette ga meg noe å tenke på.
Gjennom boka ønsker jeg blant annet å bidra til å belyse problemstillinger som:
I boka tar jeg opp og belyser matematikkfagets rolle i samfunnet. Dessuten inneholder boka en rekke ideer til hvordan en kan arbeide med faget på en slik måte at elevene vil oppleve større nærhet til lærestoffet. Den viser også større spennvidde i arbeidsmåter i faget enn det som har vært tradisjon i norsk skole. Jeg håper at jeg gjennom boka vil kunne bidra til å øke interessen for didaktiske spørsmål.
Jeg velger både eksempler som inneholder helt enkel matematikk og eksempler med matematikk som kanskje faller vanskelig for mange. Teksten og eksemplene er utformet slik at boka skal kunne leses uten at all matematikken forstås fullt ut av alle.
Boka bygger i stor grad på forhold jeg har opplevd i skole eller samfunn, eller noe jeg har lest eller oppdaget i ulike sammenhenger. Noen ganger kan jeg både sted- og tidfeste bakgrunnen for det jeg skriver. Andre ganger kan det være ideer eller synspunkter jeg vet jeg har snappet opp eller blitt inspirert til, uten at jeg vet hvorfra eller når. Det har ikke vært min hensikt å underslå hvor jeg har opplysninger eller ideer fra.
Jeg vil rette en stor takk til alle som direkte eller indirekte har bidratt til at denne boka har blitt en realitet. Det gjelder lærebokforfattere og forfattere av fagbøker og artikler i ulike tidsskrifter. Det gjelder også kollegaer ved de ulike skolene jeg har arbeidet ved. Og ikke minst - det gjelder alle elever og studenter jeg har hatt opp gjennom årene, både de med glød og interesse for faget, og de som både har strevd med faget og ellers hatt et noe vanskelig forhold både til skolen generelt og til matematikkfaget spesielt.
En spesiell takk til kollegaer ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag for gode råd og tips både underveis i skriveprosessen og i korrekturrunden. Det gjelder også i høyeste grad Marit Johnsen Høines som har vært hovedkonsulent for boka. Samarbeidet både med henne og med Bjørg Tronshart som har laget illustrasjonene, har gitt inspirasjon til å fortsette når skriveprosessen har stått i stampe. Illustrasjonene framstår som en integrert del av boka, og flere av dem ikke bare utdyper og forsterker teksten, men inneholder elementer som vanskelig lar seg uttrykke gjennom tekst.
Trondheim, juni 1999
Geir Botten