Matematikkveld med foreldre

Renate Jensen

Foreldre er de viktigste personene når det gjelder elevenes holdning og motivasjon for matematikkfaget. Foreldre som er positive, viser barna at matematikk er viktig, diskuterer med barna og lytter til forklaringene deres vet vi gjør en forskjell.

Vi vet også at mange foreldre opplever det utfordrende å skulle hjelpe barna med læringsarbeidet. Mange tenker gjerne at de ikke kan nok matematikk selv, de har kanskje opplevd faget som lite viktig og vanskelig. Andre kan være faglig flinke, men synes det er vanskelig å hjelpe barna fordi de opplever at matematikkfaget har endret seg. De kan oppleve at oppgavene barna gjør hjemme er annerledes enn matematikken de husker fra sin skolegang. Det er heller ikke slik at alle barn opplever foreldres engasjement som positiv, de sier gjerne at foreldrene gjør ting på en annen måte enn det de lærer på skolen.

image008Jeg arbeider på en 1 – 10 skole med mer enn 600 elever. Avdelingstiden er organisert i fagavdelinger. Det vil si at matematikklærere fra alle trinn arbeider sammen om å utvikle matematikkundervisningen ved skolen. I en periode har vi hatt fokus på skole-hjemsamarbeid. Vi har utviklet foreldrebrosjyrer med informasjon om matematikkundervisningen, og om hvordan foreldre kan hjelpe og støtte elevenes læring. Det er laget en brosjyre for småtrinnet, en for mellomtrinnet og en for ungdomstrinnet. Disse blir delt ut på foreldremøtene på høsten. De ligger også på skolens hjemmeside.

Noen lærere har ønsket å gi foreldre et tilbud om kurs, for å vise faget i praksis. En slik kurskveld ble arrangert rett etter jul på 7. trinn. Elevene var på vei til ungdomstrinnet, og vi hadde fått tilbakemeldinger på at mange foreldre var usikre på hvordan de best kunne støtte barna i arbeidet med faget. Foreldrene fikk invitasjon med informasjon om hva kvelden skulle inneholde, og om at dette var en kveld som alle kunne delta på.

De viktigste målene med foreldrekurset var å gi innsikt i endringer som skjer med faget, hva vi mener med helhetlig matematikkundervisning, hvordan barn lærer og hvordan foreldre kan støtte og motivere i læringsarbeidet. Vi ville vise at matematikk er et kreativt og spennende fag, med aktiviteter og oppgaver som gir innsikt, forståelse, ferdigheter og evne til å anvende matematikken i egne liv; i framtidige studier og yrker. Det foreldre på 7. trinn ser mest av er leksearbeidet. Hos oss er det i stor grad oppgaver som gir mengdetrening, det gir på ingen måte innsikt i matematikkundervisningens bredde. Vi ville gi foreldre gode opplevelser og motivasjon for å delta i barnas arbeid.

Om innholdet denne kvelden.

Et matematikkfag i endring.

Det kom 30 foreldre, omtrent halvparten av de som var invitert. Vi mener dette er godt fremmøte i foreldres travle hverdag. Noen av foreldrene arbeider daglig med matematikk, mens andre sa at de følte seg usikre og gjerne ville oppdatere seg. Alle måtte sette seg sammen to og to, det er slik elevene organiseres i undervisningen. Slik fikk alle en å snakke med. På bordene hadde vi lagt frem et utvalg av konkretiseringsmateriell som blir brukt i undervisningen.

Vi startet med litt informasjon om faget og den debatten som foregår i media. Vi snakket om Ludvigsenutvalget, læreplaner og grunnleggende ferdigheter. Foreldrene fikk lenker til ulike nettsteder som https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/, www.matematikksenteret.no og www.matematikk.org

Begreper og det å kunne lese i faget.

Det neste punktet på programmet var å gi eksempler på at matematikkens språk, hvordan begreper, symboler og tall er nødvendig for å kunne lese teori, eksempler og oppgaver. Begreper er viktige for å kunne kommunisere i faget. Når elever synes matematikk er utfordrende, handler det ofte om at det er vanskelig å lese tekst eller forstå forklaringer og oppgaver. Det å gi lesehjelp til barna når de strever med leksene, er kanskje den beste hjelpen foreldre kan gi. Læreplanen er tydelig på at det skal være en utvikling i elevenes matematiske språk. Det handler om å bevege seg mellom å bruke uformelle begreper og å bruke et mer formelt matematisk språk. Når et tema introduseres på mellomtrinnet, har vi derfor fokus på begreper. De må forklares til elevene, de skal bli del av språket deres. Noen av ordene har de kanskje hørt før, mens noen er nye. Det er et mål at elevene skal kunne forklare hva begrepene betyr, både muntlig og skriftlig. Forståelsen går gjerne fra å kunne gi eksempler, til å kunne forklare med et matematisk språk. Vi fremholdt derfor at det er viktig å trene jevnlig på begreper. Hver uke har elevene begreper på ukeplanen, og ofte har de en lekse hvor de skal forklare begrep eller fremgangsmåter for foreldre. Det var derfor viktig å formidle til foreldrene at denne delen av leksen er like viktig som det skriftlige de skal levere inn.

image009Vi viste også eksempler på at trening gjøres på ulike måter på skolen. Elevene lager ordlister i bøkene sine, det henger plakater i klasserommet og elevene blir utfordret til å bruke begrep i oppgaver og samtaler.

Foreldrene gjorde deretter Tangramoppgaven, jeg gikk rundt og stilte spørsmål slik jeg gjør til elevene. Jeg ønsket at foreldrene skulle se hvordan samme oppgave kan gi læringsutbytte til alle elever, fordi de får spørsmål som bringer dem videre fra der de er.

Vi snakket om at det er viktig at elevene jevnlig repeterer begrepene fra tidligere tema. Foreldrene fikk se eksempler på ulike måter å trene på, og de fikk teste et lottospill med begreper. Elever trenger å møte begreper i flere sammenhenger før de mestrer å bruke ordene selv. Her har foreldre en viktig rolle. Det er til stor hjelp for barna at foreldrene bruker begrepene aktivt. Matematikk blir ikke enklere om vi gjør språket hverdagslig. Det de trenger er å få bruke riktige begrep, og samtidig få gode forklaringer – flere måter å uttrykke begrepene på – de trenger «oversettelsesledd». Vi snakket også om at i tillegg til det matematiske språket, er det mange vanlige begrep som har betydning for å forstå matematikk. Dette er for eksempel plasseringsord (midterste, høyre, venstre, fremst, bakerst osv) og sammenligningsord (tyngst, lettest, lengst, kortest osv). Foreldrene fikk en oversikt (Nyborgs liste, Nyborg & Nyborg, 1990) og tips om å bruke ordene aktivt i samtale med barnet.

Funnet ut og funnet på

For at eleven skal forstå oppbygningen av matematikken, samtaler vi i undervisningen om forskjellen på det som er funnet på og det som er funnet ut i faget (Hole, Jensen, Tellefsen, Wallace, 2013).

Det som er funnet på er noe vi har blitt enige om, bestemt oss for. Det er bare sånn, og eksempler på dette er; definisjoner, terminologi, konvensjoner, notasjon (skrivemåter). Det er viktig at matematikk har noen felles regler, slik at for eksempel regneuttrykk med flere regneoperasjoner forstås likt uansett hvem som regner. Et annet eksempel på noe som er funnet på er regler for avrunding. Vi har erfart at elever som på barnetrinnet fikk til mye i matematikk uten å jobbe noe særlig, ofte har problemer med det som er funnet på. De har ikke fått med seg reglene.

Det som er funnet ut krever en forklaring og er matematiske setninger, dvs. teoremer.

På ungdomstrinnet er det forventet at elevene skal lese mer på egenhånd og mestre begreper og symboler. Vi mener det er viktig at foreldrene er klar over dette skillet, og at de hjelper barna med å arbeide strukturert og jevnt. Vi gav foreldrene to oppgaver for å forklare forskjellen på funnet ut og funnet på.

image010Denne oppgaven kan gi gode diskusjoner. Foreldrene så selv at mye av det de kunne i matematikk nettopp er det som er funnet på. De kom med eksempler på hvordan vi skriver koordinatpar, det at vi 23 betyr 2 ∙ 2 ∙ 2, hvordan symboler i skrives, alle begrepene osv. Det viktige var her å få frem at elever ikke må miste tro på evner i faget selv om noe blir feil. Det handler gjerne om at det er en regel de ikke har lært seg.

image011Det beste å jobbe med i faget er jo det som er funnet ut. Foreldrene lot seg begeistre like mye som elevene i denne oppgaven. Hele kvelden var lagt opp slik at når vi jobbet med oppgaver forklarte og spurte jeg slik jeg ville gjort med barna deres. Her sammenlignet de trekantene sine før de klippet, og ingen hadde tegnet like trekanter. Effekten av det at alle får en linje som danner 180 grader, gav like gode samtaler her som med elevene.

Rike oppgaver

image012Mange foreldre melder tilbake at barna forteller lite om skoledagen sin hjemme. Det betyr at foreldre trenger informasjon om hva elevene gjør i de ulike fagene. Når vi kom til denne delen av kvelden var det likevel noen som fortalte at dette hadde de hørt om. De kjente igjen disse oppgavene som hadde mange svar. Det var tydelig at dette var oppgaver som elevene likte, og som de gjerne grublet videre på hjemme. Flere av foreldrene hadde opplevd å få en oppgave som elevene hadde jobbet med på skolen, med utfordring om å løse denne.

Jeg valgte å gi foreldrene en oppgave som elevene hadde jobbet med nylig. De ble oppfordret til å bruke konkreter hvis de trengte dette. Det ble mye latter og ivrige arbeidsfelleskap. Jeg hadde tenkt å avbryte økten etter en stund. Målet var å vise foreldrene at dette engasjerer, men så gå videre å snakke om læringsutbytte av denne typen oppgaver. Det gikk ikke. Her måtte de ha tid til å gjøre oppgaven ferdig. Samtalen etterpå om ulike løsninger og ulike tilnærminger til oppgaven, tror jeg gav foreldre et verdifullt innblikk i undervisningen. Tilslutt viste jeg hvordan en slik oppgave kan løses i Geogebra. Det gav mulighet for en introduksjon til digitale verktøy elevene bruker i matematikk.

Strategier i hoderegning og skriftlig regning

image013På trinnet arbeider vi mye med strategier i hoderegning. Jeg gav foreldrene fire regnestykker og ba dem regne dette ved hjelp av hoderegning. Deretter forklarte de til sidemannen hvordan de hadde tenkt. De satte seg så i større grupper, og så da at det var mange ulike måter å tenke på. Noen oppdaget mer effektive måter enn den de selv brukte. Jeg gjorde dette for å gi innblikk i hvordan vi arbeider med hoderegning på trinnet. Det å samtale om hvordan vi tenker, mener jeg er viktig for å forstå strategier, kunne bruke begreper og være i stand til å forklare skriftlig.

image014Deretter snakket vi om tekstoppgaver og strategier for å løse denne type oppgaver. Vi gjorde et eksempel med tegning som løsningsstrategi, et hvor det å organisere opplysninger i tabell var gunstig og tilslutt så vi på et skjema elevene bruker når de arbeider med tekstoppgaver. Dette skjemaet kan foreldrene bruke sammen med barna når de gjør denne type oppgaver i lekse. Vi snakket om skriftlig regning og føring av oppgaver. Det kom mange spørsmål om algoritmer, og hvorfor elever kan regne på ulike måter.

Hverdagsferdigheter

Den siste delen hadde fokus på hva foreldre kan bidra med. Foreldre har i mange år fulgt opp og støttet leseopplæringen ved hjelp av leselogg for at barna skal bli gode lesere og for at de skal bli glade i å lese. På samme måte kan en matematikklogg hjelpe med å få barna til å tenke matematisk og utforske matematiske situasjoner for at de skal bli glade i matematikk og beholde lysten til å lære. Vi hadde en idemyldring om aktiviteter som er gode å bruke for å støtte barnas læring i matematikk.

Nasjonale prøver i regning avdekker det samme hvert eneste år. Det viser seg at elever, både på 5. trinn og på ungdomsskolen, er svakest i de oppgavene som handler om måling. For eksempel gjelder det lengde, vekt, volum, tid, tidssoner, klokken (både analog og digital), gjøre om mellom enheter, valuta.

Skolen trenger foreldrene sin hjelp for å heve denne kompetansen hos barna. For noen krever det praktisk trening for å forstå, og det er lettere å få til god øving og praktisk måling med ett barn ved kjøkkenbenken hjemme enn med 27 elever i et klasserom. Det kan handle om å snakke om brøk når vi deler opp fredagspizzaen. Diskutere om det lønner seg å kjøpe 1,5 liter brus eller tre halvlitersflasker, regne ut sammen hvor lenge det er til bussen kommer når barna skal til byen, lese kampoppsett og treningstabeller. Det kan handle om å bruke anledninger der familien er på tur til å snakke om distanse, fart, valuta osv.

Hvis foreldrene tar tid til å snakke om måling og omgjøring mellom måleenheter, vil barna vil de få mye igjen for det.

Vi snakket sammen om hvordan mye av den matematiske erfaringen barnet har med seg til skolen stammer fra ulike hverdagsaktiviteter. Det er viktig å gi barnet slike opplevelser og erfaringer gjennom hele skoleløpet. Svært mange emner i matematikk er knyttet opp mot det vi gjør hver dag uten at vi kanskje tenker så mye over det. Barn får ikke alltid erfare måling på samme måte som foreldrene gjorde. Det er derfor enda mer viktig nå enn før at foreldre er bevisst situasjoner hvor det er mulig å gi barn gode erfaringer og oversettelsesledd.

Barn som får passe utfordringer og oppmuntring, opplever mestring og forståelse. Oppgaver på skolen og hjemme gir da glede, og de får lyst til å lære.

Det er i en rekke nasjonale og internasjonale studier påvist at foreldrenes samarbeid med skolen og involvering i egne barns skolegang har positiv betydning for elevenes læring.

I en metastudie (Desforges & Abouchaar, 2003) er hovedfunnet at for 7-åringer, betyr foreldrene mer for barnas suksess i skole enn skolen gjør, men også for ungdommer har foreldrenes involvering betydning. Nyere forskning dokumenterer at foreldreinvolvering blant annet fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Epstein, Fan & Chen, Hattie, Nordahl, Semke & Sheridan alle referert i UDIR).

Det er derfor viktig at skolen hever foreldrerollen, samarbeide med foreldre om hvordan og i hvor stor grad de faglig kan motivere sine barn. Skolen må legge til rette for foreldresamarbeid.

Referanser

Hole, Jensen, Tellefsen, Wallace, (2013). Nummer 8, Lærerens Bok: Aschehoug.

Ludvigsenutvalget, (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

Nyborg, Magne og Ragnhild.(1990.1). Det å tilrettelegge innlæring av matematisk språk . INAP-forlaget

Realfagsavdelingen, Nattland Skole, (2014). Foreldrebrosjyre: Nattland skole.

Matematikksenteret, Eksempler på rike opppgaver.

Desforges, C. &, Abouchaar, A. 2003. The impact of parental involvement, parental support and family education on pupil achievement and adjustment: A literature review. Research report No 433, Quin´s Printer. Hentet 27.08.2015.

UDIR, Betydningen av hjem skolearbeid. Hentet 27.08.2015.