Tangenten leder 3/2015

Innholdsfortegnelse

I år vant 6. trinn ved Haus skule Nysgjerrigperprisen gjennom prosjektet «Kva meiner ein med skritt som lengdemål, og kor mange skritt går vi eigentleg på ei veke?». Prosjektet er et eksempel på elever og lærer som i fellesskap finner spørsmål å lure på som kan generere matematikklæring. Gjennom enkle spørsmål knyttet til skrittlengde og antall skritt, kom elevene inn på historiske måleenheter, definisjon av begrep og utvikling av formel for skrittlengde  tilpasset 11-åringer. Elever fikk lære matematikk som var ny for dem, de utviklet forståelse for hvordan begrep må defineres og hvordan en forenklet modell kan tilpasses endrede forhold. Samtidig fikk de øving i å regne gjennomsnitt. Les mer i artikkelen «Vi tok skrittet heilt til topps!».

«Arbeidet elevene med matematikk?» vil noen spørre. «Eller var det (bare) praktisk regning som har lite å gjøre med matematikk som vitenskapsfag?» Nærliggende spørsmål er da hva elever egentlig trenger å lære i matematikk.

Skolefaget matematikk debatteres aktivt i både sosiale media og i massemedia, til og med i sommerferien. Debattene dreier seg om skolematematikkens vesen: vitenskapelig disiplin eller regning for å løse problem i hverdagen. Debatten handler også om hvordan faget skal arbeides med. Balansen mellom øving på spesifikke ferdigheter og arbeid med å utvikle forståelse for fagets indre logikk, er ikke lett å finne.

Utenfor skolen brukes matematikk i hverdagslivet. Vi omgir oss for eksempel med matematiske modeller. Innen yrkesfag har en spesialisert matematikk som er tilpasset mål om effektivitet og inntjening. I samfunnet brukes matematikk til å danne prognoser for å kunne ta kvalifiserte valg for framtiden. I tillegg arbeider matematikere med matematikk som vitenskapsfag. Strukturer og mønster studeres og matematiske problemer løses. Matematikk som utvikles av matematikerne har ofte ikke umiddelbar anvendelse, men kan få stor betydning i framtiden.

Skolematematikken er litt annerledes. Der er målet å lære matematikk. Lærerens ansvar er å legge til rette for at elever utvikler beredskap til å kunne bruke matematikk i ulike sammenhenger. Til dette må elevene få rike erfaringer i å anvende matematikk, både for å løse hverdagsproblem og mer «matematiske» problem. Læreren er den som har ansvar for å lede dette kompliserte arbeidet, og balansere de ulike arbeidsmåtene i faget. Nysgjerrigperartikkelen er en av flere tekster i dette nummeret som demonstrerer nettopp læreres forsøk på å balansere mellom praktisk regning for å løse nærliggende problem og arbeid med å skape innsikt i matematiske tenkemåter. Én arbeidsmåte trenger ikke å utelukke andre.